mandag 14. november 2011

Dagen er kommet

Endelig er avreisedagen kommet! Vi har valgt å ligge over på Gardemoen siste natten, i og med at flyet går så tidlig på lørdag morgen. Vekkerklokken stilles inn på kl 05.00, og det tilmåles 10 minutter per dame på badet :-) Joda, det går :-)
Heldigvis hadde jeg beregnet god til på innsjekking på flyplassen og det skulle vise seg å være lurt. Billettene våre var bestilt i 2 omganger, og det ble derfor litt mange "vennligst gå over til den andre insjekkingsluken" beskjeder. For at vi skulle få sendt baggasjen vår direkte til USA og slippe og stresse med det i Munchen måtte vi derfor stå en del i forskjellige køer! Men etter 1 time var alt i orden og vi kunne gå gjennom sikkerhetssjekken.

Endelig er dagen kommet :-)


Venter på bussen til hotellet på Gardemoen
Scandic Hotel kan anbefales :-) 

Flyet til Munchen skulle gå kl 07.40 og var helt i rute. Rolig flytur, uten de store utfordringer! Vi hadde planlagt på forhånd at vi ikke skulle sove på denne turen, men prøve å sove mest mulig på den lange turen.

Da vi kom frem til Munchen, ble det tid til litt mat for jentene og innkjøp av diverse "kjekt å ha"- ting til neste flytur. Innsjekkingen til USA-avdelingen er litt mer omfattende enn når vi reiser innen Europa, så her fikk vi mange spørsmål om reisens formål, lengde og lignende. Men vi slapp gjennom nåløyet og entret UNITED AIRLINES store prakteksemplar av et fly!

9 stoler i bredden og plass til ca 420 passasjerer. Egen Tv-skjerm foran hvert stolsete, med rikt utvalg av filmer, Tv-serier, spill, musikk osv. Flytiden ble beregnet til 9, 5 time, så her var det bare å sette seg godt til rette :-)

Det ble servert gratis drikke hver andre time hele flyturen og de serverte varm lunsj. Jeg hadde planlagt å kjøpe meg mat på turen, men de hadde kun denne ene matserveringen. Kjente jeg ble litt skeptisk til hvordan dette skulle gå!! Men lunsjen var faktisk ganske grei, så jeg fikk spist dagens første måltid :-)


Denne flyturen ble preget av ganske mye turbulens, og flyvertinnene fikk også beskjed over høytalerne at de måtte sette seg "for your own security" ! Hallo, for en med flyskrekk er det IKKE noe godt tegn !! Flyet hoppet og danset, og jeg stirret stolryggen i senk :-)) Stakkars han som satt ved siden av meg! Ikke mye selskap her gitt ! :-)
Som tidligere nevnt hadde vi "bestemt" at vi skulle sove mest mulig av denne turen. Jentene klarte vel og sove ett par timer, mens jeg var LYS VÅKEN hele turen! Selv med sovetablett innabords!!

Ankomst Chigago var akkurat så Amerikansk som jeg hadde forestilt meg. Det var mange fly som landet samtidig med oss, og vi sto i kø i en evighet for å komme gjennom passkontrollen. Vi hadde selfølgelig klart å stille oss i den køen med den "skumleste" kontrolløren, i følge jentene.... Dette var mannen som tok jobben sin alvorlig!! Ikke et smil, bare strenge øyne for alle som gikk gjennom "hans" luke.

I Chigago måtte vi hente ut baggasjen vår og fortolle den for så å sende den videre til Salt Lake City. Her også ble vi først henvist til feil kø, så ventetiden vi hadde på flyplassen (3 timer) før neste flyavgang, ble ikke noe ventetid! Her var det bare å løpe!
Flyplassen her er ENORM!! 5 terminaler og med tog mellom de forskjelige terminalene. VI kom oss akkurat i tide inn på riktig terminal og til riktig gate, før siste flyturen skulle starte. Denne gangen oppdaget jeg raskt at det ikke var riktig samme standard som på forrige fly....Her var det 4 seter i bredden, 2 på hver side av midtgangen, og plass til 65 passasjerer. Det ristet og hoppet og danset og her skulle vi være de neste 3,5 timene! Jeg fylte på med en sovetablett til og håpet på det beste. Jentene hadde fått plasser helt fremst i flyet.... jeg selvfølgelig var satt på helt bakerste rad! Men det var sikkert det beste.... Heldigvis har ingen av unga mine arvet flyskrekken.
Salt Lake City (tatt fra flyet)

Endelig fremme på flyplassen og vi skulle bare hente koffertene våre før vi skulle bli hentet av Grant. Jentene sine bager kom ganske raskt, mens min koffert aldri kom på båndet. Etter litt undersøkelser, ble det funnet ut av den stod igjen i Chigago! Flyselskapet beklaget sååå mye, og lovte at de skulle sende den til hotellet vårt innen kl 12.00 neste dag.

Da var flyreisene unnagjort og Grant sto klar for å kjøre oss til Park City, ca 45 minutter i bil. Etter 24 timer på reisefot, var vi nå glade for å skulle komme fram til hotellet og "lande skikkelig" :-)

Vi fikk tildelt hvert vårt store rom. Amerikanerne kan dette med komfort :-) Rommene har 2 dobbeltsenger, kjøleskap, microbølgeovn og direkte utgang til svømmebasseng/jacuzzi. Joda, her skal vi klare oss de neste 12 dagene :-)

Da klokken var 22.00 lokal tid, var kroppene våre utslitt og vi var klare for å legge oss! Oppmøte kl 08.00 til frokost neste morgen, og vi trengte og få litt hvile!

Legger inn bilder i neste innlegg!  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar